Det valgte idrettsstyret viser en god kvinnerepresentasjon,  men andelen kvinnelige idrettspolitiske toppledere synker. Fotballpresident Hallén mener vi må være mye  tydeligere på kvotering. Det er feil strategi. Organisasjonene må tilrettelegge for en langsiktig utvikling av både administrative og politiske ledere. Og det kan jo hende at de som har sittet i en topplederposisjon «en mannsalder» bør kjenne sin besøkelsestid og slippe nye krefter til. I tillegg må kvinner må gi seg selv og hverandre støtte og kanskje et spark bak.

Kvinner og kvotering

Jeg ble nylig kontaktet av en venninne som var blitt forespurt et styreverv innen idretten. Valgkomiteens representant hadde uttrykt at hun ble primært spurt fordi hun var kvinne og de  måtte kvotere. Jeg vil si at hun er meget godt kvalifisert for oppgaven, men faktum at de måtte ha inn kvinner overskygget  kompetansen hennes.

Undertegnede har lenge vært opptatt av å bidra til flere kvinnelige ledere og selv være et forbilde, innen idretten og i min jobb som partner i Deloitte. Snowboard­forbundet gjennomførte gjennom 2000-tallet prosjektet PowderPuff Girls. Tre unge idrettsledere ønsket flere kvinnelige ledere, dommere og TDer etc.

Prosjektet ble startet på eget initiativ. Da det var godt i gang ble det bedt om styrets støtte og forbundet bidro med tilrettelegging. Prosjektet ble raskt akseptert av hele miljøet og fikk mye oppmerksomhet. Resultatet ble flere kvinner i ulike posisjoner, blant annet flere potensielle styremedlemmer og en president.

For å flere kvinner inn i styreverv og topplederposisjoner må det tilrettelegges fra to sider, fra organisasjonen og kvinnene. Jeg har ikke det endelige svaret, men har noen innspill i debatten.

Organisasjoner som ønsker flere kvinnelige toppledere bør:

• Sikre en variert sammensatt valgkomité, både kjønn, alder, etnisitet.
• Tenke langsiktig og identifisere kvinnelige ledertalenter tidlig. Tilrettelegge for at de får nye utfordringer i form av oppgaver og roller. Kvinner vurderes ofte i forhold til hva de har utført, og menn i forhold til sitt potensial. Tenk litt på det, neste gang dere vurderer kandidater.
• Interne kvinneprosjekter bør i størst mulig grad være drevet av ressurser som har en sterk indre motivasjon, vs. styrevedtatte top-down-prosjekter. Prosjektene bør involvere kvinner og menn.
• Vis tillit ved å tilrettelegge for prosjektene, fremfor å styre og kontrollere, ved å gi økonomisk støtte, bistå med administrasjon og kommunikasjon.
• Ha en åpen dialog om toppledelsen internt, administrativt og politisk. Dagens toppledere bør jevnlig vurdere når er det på tide å si takk for seg. Nye og yngre krefter, kvinner som menn, kan være det som skal til for å løfte organisasjonen til et nytt nivå.

Kvinner som ønsker å bli toppledere bør:

• Ikke betvil din kompetanse. Valg­komiteen har gjort denne vurder­ingen, og det er en grunn til at de spør deg. Se deg også rundt. Det er ikke slik at dagens topp­ledere er overmennesker.
• Stikk hodet fram! Be noen foreslå deg til valgkomiteen eller gjør det selv.
  Frem dine styrker og tilgjengeliggjør deg selv. Oppdater CV på LinkedIn, registrer deg i styredatabaser etc.
• Markedsfør deg selv. Husk også at plassen er ikke sikret selv om du er foreslått av valgkomiteen. Få toneangivende personer til å støtte ditt kandidatur. Gjenvalgte idrettsstyremedlem Marcela Bustos er et meget godt eksempel på hvordan sistnevnte bør gjøres.
• Sett grenser og deleger. Vær tydelig på hva som er din tilgjengelige tid og dine prioriteringer.
• Ta del i topplederfellesskapet. Sikre relasjoner med andre toppledere for råd og sparring.
• Skap din egen lederstil. Ikke prøv å kopiere din forgjenger. Grip muligheten. Norsk idrett trenger et mangfold, også på toppledersiden.

Publisert på Dagsavisens debattsider 17.juni 2015.

-*-*-*-*-*-

Les mer om Inspirasjon og ledelse!