Jeg elsker ordet sprezzatura. Ordet som gir meg en umiddelbar indre styrke og kraft til å håndtere enhver krevende situasjon. Jeg trekker pusten dypt, sier «sprezzatura» til meg selv, og puster langsomt ut. Stress og nervøsitet forlater kroppen. Jeg er klar til å prestere. Bring anything on!
Jeg digger ordet sprezzatura! Det er italiensk og betyr i følge wikipedia: «a certain nonchalance, so as to conceal all art and make whatever one does or says appear to be without effort and almost without any thought about it«. Evnen til å skjule hva du egentlig tenker, mener og føler bak en selvsikker, kontrollert og avslappet maske. Egentlig er den nøyaktige betydelsen irrelevant, fordi sprezzatura gir meg en styrke! Er jeg midt oppi en krise, fremstår jeg som rolig!
Jeg skal fortelle dere om en spesiell episode, hvor jeg virkelig trengte sprezzatura. Det var et tidlig morgenmøte i en nasjonalt prosjekt som jeg var ansvarlig partner for. Et telefonmøte kl 8.00 med 15 ledere rundt omkring i Norge. I dette møtet skulle jeg ikke ha en fremtredende rolle, ettersom jeg ikke var operativ prosjektleder.
Da jeg ankom vårt lille konferanserom får jeg to beskjeder – konferansetelefonen fungerer ikke og vår prosjektleder har syke barn! Klokken tikket 7.58…. Jeg kjente agenda, men jeg hadde ikke sett presentasjonen. Jeg visste, umiddelbart, at jeg måtte lede møtet. Det svartnet nesten for meg. Jeg trakk pusten dypt et par ganger og sa – Sprezzatura, rolig til meg selv og pusten rolig ut, samlet fokus og tenkte: Jeg kan dette fagfeltet meget godt, jeg kjenner nesten alle konferansedeltakerne og jeg vet hvor vi må være om 60 minutter. Så var det bare å kjøre på! Min kollega og jeg ringte inn fra hver vår mobil. Hun satte sin mobil på Mute for å ikke skape gjenklang i konferansen.
De neste 60 minuttene var helt absurde. Jeg ledet møtet. Min kjære prosjektstøtte flippet foiler frem og tilbake på en annen PC, enn den som styrte møtet, slik at jeg visste hva som kom bak neste sving. Vi kunne ikke snakke sammen, kun bruke tegnspråk. Og vi klarte det. 60 minutter senere var vi i mål og alle var fornøyd. Status var gjennomgått, leveranser presentert og endringer diskutert. Alle hadde fått sagt sin mening, det var enigheter og uenigheter, men jeg klarte å trekke felles konklusjoner. Oppsummering og referat ville foreligge alle samme dag. Ingen klaging, ingen desperate unnskyldninger. Vi bare kjørte på og ingen av de 15 som satt med hver sin telefon rundt omkring i Norge merket noe.
Klokken var 9.15, møtet var slutt og jeg var helt tom. Jeg gikk ut av kontoret, inn på do, støttet hendene mot vasken, tok litt kaldt vann i fjeset og pustet ut. Yes, det gikk bra!
Takk til sprezzatura som gav meg den rette innstillingen og styrke kl 7.58 denne morgenen. Jeg kunne falt uti så mange fallgruver. Jeg kunne:
- Startet møtet med å unnskylde meg herfra og til månen
- Lagt skylden på andre, IT-avdelingen eller Telenor pga linjetrøbbel og død telefon
- Klaget på min kjære kollega, med sykt barn, som måtte prioritere sin kjære
- Skjelle ut min yngre kollega, som etter beste evne, jonglerte foiler og kommentarer
Med den uovervinnelige sprezzaturafølelsen i magen kjørte vi på og leverte. Møtet var også en demonstrasjon begrep som jeg ofte tenker på. Det er «going duck style». Det vil si at du padler som rakkeren under overflaten, men du på overflaten er du helt rolig og glir gjennom vannet! I dette tilfellet var jeg duck style going sprezzatura.
Er du leder, så trenger du mye sprezzatura! Nå som jeg har blitt tvillingmamma, så skjønner jeg at det er like aktuelt på hjemmebane.
Så – SPREZZATURA – er mitt hemmelige våpen i stressede situasjoner!
«Sprezzatura – the Italian art of looking good without trying, but with an effortless style»
Hva er ditt hemmelig våpen?
Likte du innlegget? Del det gjerne i sosiale medier og følg Cecilia på Facebook!
Cecilia 😀