Gjennom fire år som partner i Deloitte og seks år som styreleder i Snowboardforbundet, har jeg videreutviklet meg som leder. I en mammaperm har jeg hatt tid til å reflektere over min lederstil. Skal jeg falle tilbake i gamle vaner og uvaner, eller skal jeg å bruke dette momentum til å gjøre noen endringer? Jeg velger selvfølgelig det siste!

Jeg har alltid studert og vurdert andre ledere. Både ledere som jeg har jobbet tett med eller observert via media. Hvordan legger de og implementerer strategier? Hvordan kommuniserer og samarbeider de med andre ledere og ansatte? Hvordan håndterer de krisesituasjoner og press? Og ikke minst -hvordan inspirerer de sine ansatte og kunder?

En av mine første ledere var utrolig visjonær og strategisk. Hun inkluderte, meg som nyutdannet økonom, i prosessene. Jeg lærte så utrolig mye!

Jeg husker direktøren som drakk kaffe med de ansatte i vaktskiftet hver morgen og som talte fra hjertet til applaus på personalsamlinger.

Styrelederen som har en utrolig respekt og tyngde, en stor retoriker og som, stort sett, sikret konsensus.

Idrettslederen med et stort personlig engasjement og en inspirerende politisk kløkt.

Og ikke minst, ledere som ikke har trigget et fnugg av engasjement ei heller stod opp for sine ansatte i kriser. Du kan lære mye av andres og egne suksesser og feil!

Ledelse i konsulentbransjen og idrettsverdenen

Min ledererfaring bygger på erfaring fra to ulike bransjer og kulturer. Partner i Deloitte, et av verdens største konsulentfirma, og styreleder i Norges snowboardforbund, et av de mindre særforbund, men med sterke meninger.

Partnerrollen i Deloitte har flere spennende fasetter. Prosjekt-/programledelse for ulike kunder, talent- og personalledelse internt, partnerledelse internt (ansvar for salg, kontrakter, resultater med mer). Konsulenthus er kunnskapsbedrifter med mange høyt utdannede og selvgående ansatte i en matriseorganisering. Dette legger noen føringer for hvordan ledelse utøves. Deloitte har definerte lederprinsipper. De omhandler at vi skal vise vei, være rollemodeller, bry oss om våre klienter, vise samfunnsansvar etc. De er nok ikke så revolusjonerende, men de dekker hele spekteret, og de er viktige. For meg er de et rammeverk for min lederatferd.

I Snowboardforbundet var styrelederrollen fra 2009-2015 et frivillig, ubetalt verv. En rolle hvor jeg fikk muligheten til å jobbe med hjertesaker. Det som kjennetegner frivillige organisasjoner er at ansatte har en sterk indre motivasjon og lidenskap for organisasjonen misjon. Min rollen var en typisk styrelederrolle, men styret var også operativt når det var nødvendig.

Styrelederrollen var, naturlig nok, mer politisk og strategisk. I tillegg omfattet rollen ekstern representasjon og å være en talsperson. Forbundet har ikke definerte lederprinsipper, men en god visjon «Vi skal vise verden hvor viktig det er å ha det gøy!» og et sterkt verdigrunnlag (kreativ, lidenskapelig, sosial med En fot foran!). Dette var ryggraden til både styret og administrasjonen.

Min lederstil

Jeg mener at den grunnleggende lederstil i stor grad kommer innenfra og reflektere personligheten. Kurs, eksamener og grader kan helt klart endre og tydeliggjøre din lederstil, forhåpentligvis til det bedre. I tillegg vil bransje, selskap og rolle påvirke hvordan du utøver din lederrolle. Det aller viktigste er nok å være bevisst hvordan du fremstår som leder, da dette vil være avgjørende for selskapets suksess.

Min grunnleggende ledertilnærming gjenspeiler min personlighet.  Jeg har gjennom årene prøvd å bli mer bevisst på kontekst og situasjon. Dette er ikke lett. Mange ganger har min impulsivitet, utålmodig og følelsesmessige innlevelse tatt overhånd. Arrgh… jeg har bitt meg i tungen og kløpet meg i låret. Noen ganger har jeg hatt en Post-it lapp foran meg, hvor det eksempelvis har stått – Hold kjeft – lytt! eller Pust med magen! eller Vær alvorlig! Pr i dag vil jeg oppsummere min lederstil i seks punkter.

1) Sette mål og retning, men gi frihet ift tilnærming. Jeg prøver sette tydelige mål og kommunisere hvor vi skal og hvorfor. Deretter gir jeg ofte teamet og den enkelte utfordringen til å komme med forslag til tilnærming. Dette trigger nysgjerrighet, eierskap og ofte en tilnærming som er mye bedre enn det jeg hadde sett for meg. Mer uerfarne ansatte vil, naturligvis, trenge en del veiledning, men her prøver jeg å sende leveranser tilbake for ompuss i stedet for å gjøre det selv. Min utfordring er at jeg til tider er for travel. Jeg får ikke alltid forklart godt nok eller vi får ikke tilstrekkelig kommunisert hva som er målet eller leveransen.

2) Lede med hjertet, inspirerende og personlig. Det er viktig for meg å kunne lede med følelser, vise empati og være engasjert. Jeg prøver å spille på det positive emosjonelle registret for å engasjere teamet og den enkelte. Jeg synes det er viktig å være oppdatert på hvordan den enkelte egentlig har det. Da kan jeg være en fortrolig sparringspartner som kan hjelpe.

3) Kommunisere direkte og tydelig, men være lyttende og søke konsensus. Tidligere synes jeg det var vanskelig å være direkte. Jeg var redd for at egne meninger ikke var gode nok eller at direkte tale ville oppleves som støtende. Etter å ha opplevd misforståelser og manglende forventningsavklaringer, så skjønte jeg at det er helt nødvendig å kommunisere forventninger, roller, ansvar og oppgaver tydelig. I denne dialogen søker jeg å være lyttende i forhold til innspill, samt søke konsensus om vi er flere som skal bli enige. Jeg har, stort sett, bare opplevd positive tilbakemelding på direkte kommunikasjon. Dette sparer meg for mange misforståelser, meeeen, så var dette med tiden da! Med en tettpakket agenda og en porsjon utålmodighet så kan det gå fort i svingene, og det blir litt for liten tid til lytting.

4) Ta ansvar når det stormer. Som leder har jeg tatt på meg et ansvar. Dette ansvaret er spesielt viktig når kriser eller ubehagelige situasjoner oppstår. Jeg ønsker å skjerme de ansatte og ikke skylde på andre. Samtidig som vi i fellesskap må evaluere og ta lærdom, og følge opp den enkelte på tomannshånd. Det er når det har stormet at jeg har lært mest. Jeg får også sjelden panikk, men klarer å holde hodet klart og lede gjennom kriser.

5) Jeg skal være der det skjer og tett på kundene. Da jeg ble partner var jeg redd for at nye administrative oppgaver skulle gjøre det vanskeligere å prioritere tid ute hos kundene. Dette var en ubegrunnet frykt og jeg prøver alltid å være så mye ute hos kunder som mulig. Det er der det skjer og ikke inne på konsulentkontoret i Bjørvika. Samtidig kan det medføre en for liten tilstedeværelse på kontoret.

6) Jeg skal sikre privat-/jobb-balansen. Det har vært perioder i livet, hvor jobben har vært det viktigste i livet mitt. I lange perioder jobbet jeg ekstremt mye. Jeg brente lyset i begge ender. De senere år, har jeg lært med å prioritere privatlivet høyere og legge jobben igjen på kontoret. Dette har fått meg til å prioritere bedre innenfor arbeidstiden og har gitt meg mer energi til å være en god leder! Samtidig jobber jeg ekstremt hardt med å gjøre mest mulig når jeg er på jobb, for å slippe en masse etterarbeid hjemme på kveldstid. Jeg er nok en av verdens verste multitaskere, jobber med to-tre ting hele tiden. Dette har jeg lest er ineffektivt, men jeg klarer ikke slutte.

Følg Cecilia på Facebook!

Tid for en liten selvransakelse

Et år i permisjon gir en unik mulighet til å ta et steg tilbake, og gjøre en liten analyse av meg selv som leder. På mine mange trilleturer, med sovende barn, har jeg lyttet til YouTube-videoer, TED-talks etc, hvor ulike ledere har presentert og diskutert sin ledelsesfilofi. Dette har vært inspirerende, men noen ganger har det gjort meg litt motløs. Hvordan skal jeg klare å utvikle meg selv i den travle hverdagen som kommer? Derfor har jeg bestemt for at denne høsten skal jeg ha et mer bevisst forhold til hva jeg legger i lederrollen. Jeg skal jobbe med disse spørsmålene:

• Hva mener de ansatte om min lederstil?
• Er jeg på linje med firmaets lederprinsipper?
• Hva må jeg videreføre?
• Hva skal jeg slutte å gjøre?
• Hva er det jeg må begynne med?
• Hvordan skal jeg klare å etterleve en ny lederstil?

Stay tuned!

Cecilia 🙂