Ryktene sier at barn og fulle folk forteller deg sannheten. Tvillingguttene sier foreløpig bare gagaga og iiiiih, og ikke omgås jeg så mange fulle folk heller (småbarnforeldre legger seg før kl 22). Jeg valgte heller å spørre mine nærmeste kollegaer. Her avslører jeg tilbakemeldingene!
Vi vil ha negative tilbakemeldinger, men få liker å gi!
De fleste av oss er gode til å håndtere positive tilbakemeldinger. Vi blir glade og retter ryggen litt ekstra. Eller kanskje vi blir litt skeptiske. Ja, ja, var det så bra da? Kanskje de bare sier det for å være snille. Hmm.. har de baktanker? Langtidshukommelsen har heller ikke alltid så mye lagringskapasitet til de rosende ord.
De negative, eller forbedringsområdene som vi gjerne kaller dem, brenner seg inn. De gnager og vi kan tenke på dem lenge. Hva mente hun egentlig med den tilbakemeldingen? Hmmm… Tenker alle det samme!? De vokser i hodet.
Tilbakemeldingens innhold, timing og hvem som er avsender er avgjørende for din håndtering av den. Undersøkelser fra Zenger/Folkman viser at få liker å gi negative tilbakemeldinger, men alle ønsker å få det.
I tillegg viser undersøkelsen at jo eldre du blir, jo mer setter du pris på negativ feedback. Men uansett generasjon og alder, så er det lite populært å gi negativ feedback.
Jeg lærte en gang at å få negative tilbakemeldinger, det er å få muligheten til å forbedre meg. Så nå jeg pleier å si – Nå skal jeg gi deg en gave. Jeg synes du forbedre det og det etc.
«Gavene» fra mine kollegaer
Etter en selvevaluering av Min lederstil og en runde med tilbakemeldinger fra kollegaer så er jeg nå i feedback-trappen (illustrert etter en skisse fra smartbiz.nu).
Jeg har lest tilbakemeldingene flere ganger, strukturert dem og reflektert over dem.
Her er noen av det som ble sagt til meg, med mine umiddelbare tanker og trappetrinn i parantes:
- Arbeidsmiljø: Flere svarte at de likte godt å jobbe med meg, og at de føler seg verdsatt (hurra, det ble jeg glad for) Jeg oppleves å ha en positiv energi og tilstedeværelse. Samtidig er jeg veldig travel og er til tider litt for lite synlig på Deloitte-kontoret. Jeg er alltid blid, men kan visst også vise at jeg er tydelig forbannet (ups, her er jeg på trappetrinn 3 eller 4. Skjer dette så ofte da? Jeg må undersøke dette nærmere!).
- Klientrelasjoner: Kollegaene mine ser at jeg er genuint opptatt av klientene våre, både i forhold til faglig fokus og etablere relasjoner. I møte med beslutningstakere lytter jeg mye, er tydelig på mine meninger, men taktisk for å få gjennom beslutninger. (Jeg ble også glad for denne. Min utfordring er kanskje at jeg prioriterer klientene så høyt at jeg glemmer det indre liv i eget selskap. Helt klart trappetrinn 5, men også litt trappetrinn 2, her ja!)
- Lederrollen i det daglige: De sier at jeg tar lederrollen, men delegerer, kvalitetssikrer og gir råd. Jeg er ikke opptatt av å vise autoritet. Dette fører til at alle slapper av. (Det hadde jeg ikke tenkt på) Samtidig kan jeg slippe enkeltpersoner som trenger oppfølging for langt fra meg, når det er travelt. (Jeg kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsen. Men jeg merker at jeg får litt lyst til å forklare denne. Alarm! Trappetrinn 3. Denne bør jeg få mer informasjon om)
- Kommunikasjon: Jeg oppfattes som direkte, stort sett på en god måte. Spesielt yngre kollegaer kan mene at jeg er litt ”skarp”. (I know! Jeg er helt klart på trappetrinn 4 og 5 her). Det som kan være enkelt og ukomplisert for meg, er nødvendigvis ikke det for andre. Jeg oppfattes, til tider, som veldig opptatt, og yngre medarbeidere er usikker på hvordan de best får kontakt med meg. Kryptiske, kortfattede beskjeder er ikke alltid enkle å forstå (Den har jeg full forståelse for. Lover bot og bedring. Trappetrinn 5!)
- Effektivitet: Du er en ekspert på mulititasking. Men du mye på gang, hvor er grensen? (Ja, si det? Jeg er faktisk usikker selv, og jeg må redusere multitaskingen min. Trappetrinn 5 og 6)
- Rollemodell: En rollemodell, som viser at alt er mulig, med en pragmatisk innstilling om at «alt løser seg”. Jeg oppfattes som sporty og kul (takk for den :). Må holde meg på trappetrinn 6 her!)
Denne prosessen har så langt vært utrolig givende. Det er første gang jeg har tatt meg tid til å virkelig vurdere hvordan jeg kan forbedre meg som leder. Det vil helt sikkert bli en årlig begivenhet.
Nå skal jeg søke litt mer lederinspirasjon, før jeg konkretiserer Min lederstil versjon 2.0 i løpet av september. Les mine inspirasjonskilder fra august!
Aloha fra Maui,
Cecilia
