Min blogg har ulike kategorier. I dag sammenfaller de. Travel sideways møter Inspirasjon og ledelse. Det hele startet med at jeg i en alder av 40 år har begynt å stå på hodet! I tillegg har jeg utfordret meg skikkelig på vannet de siste dagene. Hvorfor har jeg ikke gjort dette før? Jo, fordi jeg er utrolig komfortabel i min lille, trygge komfortsone. Her er det godt å være, men jeg går jo glipp av så mange opplevelser og læring.

Upside down og vaskeball

Jeg elsker yoga, men gjør stort sett de samme positurene. Om jeg er på en klasse med hodestående, da pleier jeg å bare prøve sånn halvveis. Det ser ut som jeg prøver, men inni tenker jeg – Dette klarer ikke denne stive kroppen. Jeg skal ikke upside down.

Når jeg windsurfer har jeg en tendens til å holde meg på det trygge. Svinge mellom bølgene, dempe av for chop (mange små bølger). Jeg skal ikke bli vasket i bølgen som en vaskeball. Jeg kan seile superfort, men det utfordrer meg ikke nok. Egentlig bare tull, for jeg faller jo bare i vannet.

Følg Cecilia på Facebook!

Ut av komfortsonen, inn i lære- eller panikksonen!

Det startet med yoga på morgenen. Det var få på klassen og jeg ble direkte utfordret. Instruktøren ba meg prøve hodestående inntil en vegg. Sammen gikk vi gjennom steg for steg. Jeg tenkte at nå må jeg skjerpe meg. Gi det et ærlig forsøk. Etter noen forsøk stod jeg der, opp ned, og det gjorde ikke vondt en gang. (Heller tvert i mot, å stå på hodet skal frigjøre sinne). Jeg ble så motivert, og hver dag siden har jeg øvet meg på gresset utenfor hytta. Posituren er jo ikke perfekt, og jeg øver meg stort sett med bøyde knær nå i første runde.

Senere på dagen var vi på Kanaha. Jeg kom i snakk med en kul dame som hoppet og rippet i bølgene. Hun var en flink hobbyseiler, og ikke en proff. Hun anbefalte meg å prøve nå som bølgene var små. Nei, herregud, det kan jeg jo ikke. Jeg vet jo ikke hvordan jeg gjør cut-back (teknikk for å svinge på en bølge). Alexander har alltid sagt at jeg må se flere videoleksjoner, visualisere og tørrtrene på stranden. Han har helt rett, men når skal jeg få tid til det? Når tvillingguttene sover, rydder jeg eller skriver på bloggen.

Før jeg dro utpå spurte jeg Alexander – Hvordan hopper jeg på en chop? Han gav med litt instruksjon og jeg seilte ut. Denne gangen gikk jeg rett på en litt større chop. Oj, jeg må kunne si at det var et lite hopp. Ikke perfekt stil, men wow! Dette var jo gøy. På vei innover svingte jeg innom noen små bølger. Litt nervøst tok jeg nok svinger, før jeg trynte og kjempet for å komme opp igjen. Jeg kan ikke si at jeg seilte bølger, men utfordret meg selv. Hver dag siden har jeg prøvd med. Og ja, jeg falt mellom to bølger og fikk en ufrivillig neseskyll. Men hva gjør vel det?

Utenfor Komfortsonen finner vi Læresonen. Det var dette steget jeg tok. Om jeg hadde dratt ut i store bølger ville jeg raskt kommet inn i Panikksonen. Der er det nok ikke så trivelig å være. Nedenfor ser du en enkel illustrasjon av det hele. (Powerpoint er oppskrytt ;)).

Hvordan kan vi ta steget ut i jobbsammenheng?

Jeg stilte meg selv spørsmålet ovenfor og oppfordrer deg til å gjøre det samme! Hvordan kan vi ta flere steg ut av komfortsonen?

For noen er steg ut av jobbkomfortsonen de store ting. Å flytte utenlands og jobbe i et internasjonalt miljø eller ta lederjobben som innebærer et stort karrieresteg, kanskje med mye personalansvar.

Jeg tenker at det er like viktig å gjøre de små ubehagelige tingene. Hva med å si Ja, neste gang du får muligheten til å:

1) Rekke opp hånden og stille det spørsmålet du ruger på i en større forsamling.

Jeg tror vi alle har sittet med hånden halvveis oppe og lurt på om spørsmålet er «godt nok».

2) Gå i et møte å legge frem en sak uten foiler. Ha argumentasjonsrekken klar i hodet, og stol på kunnskapen.

Møter blir ofte bedre faktisk ansikt-til-ansikt, og ikke ansikt-til-skjerm.

3) Ta den kalde telefonsamtalen.

Jeg liker ikke kalde telefonsamtaler, og må preppe meg i dagesvis. Jeg er alltid svært lettet når det er gjennomført, men det går jo stort sett bra.

4) Holde en presentasjon foran større (eller mindre) forsamling.

Den kan jeg krysse av, men alltid litt spent om temaet er nytt.

5) Holde et foredrag på engelsk.

Jeg skal det våren 2016! 

6) Søke på jobben som virker et nummer for stor, og takk ja om du får den.

Jeg vil ikke ha ny jobb, men tar gjerne nye krevende prosjekter!

7) Ta den vanskelige samtalen.

Jeg blir bedre og bedre på det, men aldri hyggelig. Husk blikkontakt.

8) Sette deg på en ny plass i kontorlandskapet hver dag denne uken. Eller hva med å sette seg med noen nye kollegaer til lunsj.

Det skal jeg gjøre! Hmm..må starte med å spise lunsj i kantina, og ikke i taxi..

9) Ta på deg det fargerike antrekket som kanskje bryter med kleskoden.

Jeg husker en gang jeg tok på meg en hvit kjole med røde prikker, da de fleste andre kom i svart. Litt ubehagelig entre, men fikk nok oppmerksomhet.

Hva vil du erfare?

Ved å prøve deg deg litt på utsiden, vil du oppleve at din komfortsone gradvis utvides. Økt risikovilligheten din, et steg av gangen. Vi vil jo ikke havne i panikksonen. Du vil føle mestring eller lære av feil. Det som er helt sikkert er at dersom du forblir i din behagelige og rutinepregede komfortsone, stagnerer du! Jeg tror også at du bli mer engasjert og motivert.

For meg har etableringen av denne bloggen vært et steg ut av komfortsonen. Jeg hadde litt høyt puls når den gikk Live. Og jeg har gjort noen tabber innen dette nye blogglivet, men jeg har lært utrolig mye.

Jeg sier ikke at vi skal gjøre halsbrekkende «ut-a-dæ-sjæl-komfortsone-opplevelsa» hele tiden. Det er godt å sitte i en krok med en kaffekopp og en bok. Vi har en trygghet og en ro i komfortsonen. Det er viktig å kose seg og nyte.

Men utfordre deg selv. Sett opp tre handlinger hvor du utfordrer dine komfortsoner i dag!

Lykke til!

Cecilia 😀

Likte du innlegget? Hyggelig om du deler det i sosiale medier og følg gjerne Cecilia på Facebook!