Da var jeg blitt 42 år. Dagen i går var kjempefin, men det var en ting som gnaget meg. I følge VG har jeg ikke lenger en perfekt alder. For en måned siden skrev VG følgende, da de lagde en nettsak over mulige arvtakere etter generalsekretæren i NIF.

Jeg har ingen ønsker om noen ny jobb, men denne beskrivelsen av meg er jo litt morsom. Kunnskapsrik – bra det, men perfekt alder! Den har jeg smilt mye av. Men nå er det slutt. Nå går det nedover. Jeg har blitt 42.

Tid for forfall og dumpen i livet!

Som så mange 40-åringer føler jeg meg yngre. Jeg kjenner ikke min mentale alder, men vil anta at den varierer en hel del. 😉 Men kroppen, derimot, den forfaller. DailyMail presenterte noen «morsomme» fakta om kroppen vår:

1. Hjernen starter aldringsprosessen i 20-årene. Hver dag mister vi 10.000 hjerneceller.
2. Så var det huden da! Den startet forfallet for nesten 20 år siden. Rynkene er der og smiler tilbake til meg, enten jeg smiler eller ei.
3. Musklenes forfall slår inn i 30-årene. Så husk å løfte vekter, kvinner!
4. Hjertene vår starter aldringsprosessen i 40-årene.
5. Øynene mine krevde briller for et par år siden! Ja ja, lesebriller er ikke det verste.
6. Heldigvis er jeg tvillingmor for til to fine gutter, for fertiliteten stuper etter 35 år. Og det blir nok ingen lillesøster her i familien.

En annen stor studie viser at lykkefølelsen er på bånn, når du er 40-42. Disse årene betegnes som dumpen i livet!

Dette var da ikke lystig lesning. Selv om jeg, i følge VG, har en passende alder for en lederstilling, så er jeg i livets dump!

Når er den perfekte alder?

Teksten i VG fikk meg til å tenke på hva som er den perfekte alder. I barndommen er livet, stort sett, en lek. Tenårene er litt mer utfordrende. Studietiden er krevende, men fantastisk morsom. Så blir det litt mer alvor med arbeidsliv og samboerliv. Og med flere jobb- og samboerskifter, så går livet opp og ned.

Mange får en trøkk i 40-årene med tøffe samlivsbrudd eller desperate midtlivskriser. Er en Porsche oppskriften på lykke? Heldigvis kan vi glede oss til å bli pensjonist. Lykkestudien viste faktisk at pensjonstilværelsen = «all-time-lykke-high».

Ikke 42, feit og ferdig!

Tilbake til bursdagen min og livet som 42-åring! I mitt tilfelle, så er livet i en god flytsonen, selv om jeg ikke kan huske sist jeg sov en hel natt. En god porsjon livserfaring og selvsikkerhet, min kjære familie, gode venner, en utviklende jobb, god helse og økonomisk frihet til å leve slik jeg vil.

Kanskje den perfekte alder ikke kan defineres. Kanskje det handler innstilling. I dag oppdaterte jeg min Instagram med sitatet – Choose happy! Og det er min oppskrift på å oppleve at jeg har den perfekte alder, i fjor, i år og til neste år! Jeg kan jo ikke sture over kroppen som forfaller eller la meg deprimere av statistikken. Jeg kan trene, spise sunt, stresse ned, le og være glad og fornøyd! Og sistnevnte er kanskje en av mine styrker. Jeg er, stort sett, alltid positiv! Her skal det eldes med stil og mye moro!

Den største gaven denne 42-årsdagen var en topptur til Heidalsmuen, sammen med Alexander. Heldigvis visste jeg ikke hvor langt og bratt det var. Vi labbet gjennom skogen, klatret opp og jeg turte ikke å se ned. Vi nådde toppen og suste ned renna. Og staket oss kilometer på kilometer tilbake til bilen. Syv timer tok turen. Sjelden har sjokolade smakt så godt! Det var min perfekte dag!

Gjør det beste ut av hver dag, uansett alder!

Ha en fortsatt strålende påske!

Klem fra Cecilia – som er helt sikker på at i natt får vi sove natten gjennom! 😉 

PS – følg meg gjerne på SnapChat og Instagram – ceciliaflatum