Mine maratonforberedelser var langt fra optimale, men jeg hadde bestemt meg for å prøve. Dette er historien om mitt første maraton.
Og selv om jeg ikke råder deg til å kopiere mine forberedelser, så tror jeg at mine erfaringer fra løpet kan være nyttige for deg som skal løpe deg for første gang!
Maratonmorgen!
Heldigvis sov jeg godt. Jeg hadde googlet «frokost+maraton» og leste et intervju med en maratonproff. Han spiste syltetøy, så da kopierte jeg den. Så det ble et par polarbrød med syltetøy to timer før start.
Det var også anbefalt å drikke en blanding av lunkent vann og juice. Jeg hadde ikke juice, så jeg blandet lunket vann, salt, sukker og sitron. Denne sippet jeg på helt frem til 20 minutter før start.
Klærne hadde jeg lagt frem dagen før! Jeg tok også på meg tre armbånd fra Aktiv mot kreft og et par øredobber som jeg hadde arvet fra min kjære mamma. Symboler som skulle bli viktige når det røynet på utover dagen!
Planen var å ta bussen inn til byen, men alle busser var innstilt! Hjelp! Jeg hadde bare 100 kroner, ei heller et bankkort. Det var bare å ta beina fatt. Heldigvis var det en time til start, så jeg rakk frem.
Maratonløpet!
Jeg hadde ingen forhåpninger om tid, og visste heller ikke at det var løpere med tidsbannere på ryggen som vi kunne følge. Flott! Da starten gikk la jeg meg på hjul etter han med 5 timer på ryggen.
Planen
Kvelden før hadde jeg lagt følgende plan:
- Starte veldig, veldig rolig
- Få litt drikke fra Alex når jeg løp forbi huset vårt etter to km, for å sikre tidlig inntak av væske
- Gå i alle bratte bakker
- Gasse på nedover og bortover
- Gå gjennom alle drikkestasjoner
- Drikke min. to enheter på hver drikkestasjon, vann, energidrikk, RedBull, banan og kaffe/cola – give it to me
- Jeg hadde også en energibar og en gel i en rumpetaske (hehe..hadde aldri prøvd gel før, så tok det mot alle råd for første gang på løpsdagen)
- Tenke 10, 10, 10 og 10 km
- På ørene hadde jeg en spesiell spilleliste som jeg hadde laget kvelden før. Motiverende sanger som holdt et godt tempo, med litt god gammel Mods og DumDumBoys mot slutten. ;D
- Følge planen!
På toppen av Frognerparken kjente jeg at bena fungerte godt. Jeg tenkte «Hasta la vista» 5 timer-gruppe, og gradvis jobbet jeg meg innpå 4.45-gruppen.
Vel nede på Skøyen og langs Frognerkilen nådde jeg igjen 4.45-gruppen. Jeg visste at jeg måtte gå opp de bratte bakkene opp St. Hanshaugen. Så jeg måtte løpe et par minutter fra gruppen på flatene.
En mental prøvelse og fantastiske Oslo
Jeg holdt meg til planen. Snakket ikke med noen, bare meg selv. Jeg ble ikke stresset da 4.45-gruppen passerte meg gang på gang i de bratte bakkene. Jeg «gunnet» på og fra de nedover og bortover.
For hver 10 km ropte jeg YES! til meg selv. Alex og guttene heiet på meg hele tre ganger og det var en ekstra vitaminnsprøytning. Jeg koste meg, og tok gjerne en high five med cheerlederne og DJene som stod langs løypen.
Da jeg passerte 30 km, så jeg at flere hadde begynt å gå. Jeg repeterte: Kom igjen, kom igjen, løp, løp, løp. Siste rundt over St. Hanshaugen var beintøff. 4.45-gruppen passerte meg igjen. Men fra toppen og ned slapp jeg meg helt løs, men beina var helt tomme!
Det ble ingen spurt mot mål. Jeg sjanglet meg over målstreken. Da kom tårene. Tenk at jeg hadde klarte!! Tenk så stolt min mamma hadde vært om hun hadde sett meg med medaljen. Tiden ble 4:43! Og jeg er super fornøyd med tiden.
Mission accomplished!
Jeg praiet en taxi. Kjør meg så langt du kommer for 100 kroner. Sjåføren var grei og kjørte meg nesten hjem!
Resten av dagen og kvelden ble tilbragt på sofaen. Glad, tilfreds, men syk sliten! Tiden 4:43 ble donert i kroner til Aktiv mot kreft.
Shit, du kødder ikke med en tvillingmamma i 40-årene!
Blir det et maraton til?
Jeg har allerede begynt å tenke på neste maraton. Vi får se når det blir. Kanskje Oslo, kanskje Berlin. Eller kanskje noen halvmaraton. Men neste gang skal jeg ikke legge opp til et halsbrekkende treningsopplegg. Jeg skal trene slik jeg alltid har gjort. Variert og lystbetont, og gjøre bare yoga de siste ukene før løpet!
Løpeklem fra Cecilia :*
